Kommunenes biler har mange skader

Skadekostnader på kommunale biler er en stille budsjett-lekkasje. Forsikringsdata og interne avviksrapporter viser ofte både høy frekvens og høye kostnader sammenlignet med privatmarkedet. Dette er ikke fordi ansatte “er dårlige sjåfører” – men fordi kommunal bilbruk skjer i krevende rammer: tidspress, mange stopp, smale tun og varierende kjøretøy. Det kan reduseres – systematisk.

Sykepleier – ikke sjåfør

Mange som kjører kommunens biler har hovedjobb i helse, omsorg, drift eller tjenesteproduksjon. Kjøretøyet er et arbeidsverktøy, ikke et fagområde. Likevel forventes det at de håndterer alt fra ulike biltyper og assistentsystemer til parkering i trange situasjoner og manøvrering ved skoler, institusjoner og private hjem.

Når kommunen i tillegg har mange modeller (ulike speil, knapper, ryggekamera-oppsett, varslingssystemer), øker risikoen ytterligere. Det blir mer “kognitivt arbeid” i hverdagen – og små feil blir dyrt.

Opplæring og holdningsskapende arbeid er nøkkelen

Det som fungerer er ikke generelle kampanjer, men kort, målrettet opplæring:

  • praktiske mikrokurs (15–30 min) for de vanligste skadetypene
  • tydelige rutiner for rapportering og læring (ikke skyld)
  • fokus på situasjoner der skader ofte oppstår: rygging, trange tun, vinter, tidskritiske stopp

Samtidig bør man bruke data: hvilke enheter har høy skadefrekvens? Hvilke tidspunkter? Hvilke lokasjoner? Når man gjør dette konkret, kan man målrette innsatsen der den gir effekt.

Regneeksempel

Eksempel: En kommune har 250 kjøretøy. Anta gjennomsnittlig skadekost (egenandel + reparasjon + nedetid/administrasjon) på 40 000 kr per kjøretøy per år (typisk intervall kan være 30–50 000).
Hvis kommunen reduserer skadekostnadene med 30 % gjennom målrettede tiltak:
→ 250 × 40 000 × 30 % = 3 000 000 kr/år.

Dette er et eksempel. Reelle skadekostnader varierer med forsikringsvilkår, skadefrekvens, kjøretøykategorier og lokale forhold.

Trepartssamarbeid – gir resultater

Skader er et område hvor et samarbeid mellom kommune, ansatte og forsikringsselskap kan gi raske gevinster. Kommunen får redusert kost, forsikringsselskapet får lavere skadeutbetalinger, og de ansatte får en tryggere arbeidshverdag.

Et godt opplegg kan bestå av:

  1. analyse av skadebildet (hvilke typer, hvor, når)
  2. tiltakspakke (opplæring + rutiner + standardisering)
  3. måling og oppfølging (kvartalsvis)

Et system kan være et nyttig fundament for dette – fordi det gir struktur på rapportering, avvik og oppfølging – men gevinsten starter med at kommunen får oversikt og prioriterer riktige tiltak.

Få full kontroll på kjøretøyene

Effektiviser ruter, spar tid og reduser kostnader.