Mer administrasjon med mange bilmerker og modeller
Når kommunen har mange modeller, får den flere parallelle løp:
- flere leverandører og verksteder å følge opp
- flere dekk- og felgdimensjoner, mer lager og logistikk
- mer opplæring og flere “småproblemer” i hverdagen
- mer kompleksitet i utskifting, kontrakter og standarder
Og kanskje viktigst: det blir vanskeligere å styre kostnadene. Standardisering er et av få strukturelle grep som faktisk reduserer kost over tid.
“Hvor er vindusspyleren?” – og andre småting som blir store
De fleste setter seg inn og kjører. Men så begynner det å regne. Vindusviskere, spylervæske, varmeanlegg, speil, lade-/drivstoffrutiner, assistentsystemer – alt er ulikt fra bil til bil. I fart og under tidspress er dette ikke trivielt. Resultatet blir mer friksjon, mer feil og økt risiko.
For kommuner med stor turnover av sjåfører (vikarer, turnus, deltidsstillinger) blir effekten enda sterkere. Da er standardisering ikke “nice to have” – det er risikostyring.
Komplisert tilgang på data fra bilene
Datadrevet forbedring er vanskelig når hver produsent har sine grensesnitt og sin struktur på data. Når bilparken består av mange merker/modeller, blir det mer arbeid å samle, forstå og kvalitetssikre data. Dermed mister kommunen noe av det viktigste verktøyet for å optimalisere.
Modellmangfold som del av kuttlogikk – ikke et eget prosjekt
Standardisering bør ikke være et separat prosjekt som “kommer senere”. Det bør inngå i beslutningslogikken når man skal foreslå kutt og omplassering:
- En bil som går lite, og som er en sjelden modell i kommunen, er ofte en bedre kandidat for kutt enn en bil som går like lite men er en del av en standardmodell.
- Samtidig må man ta høyde for spesialbehov: noen biler finnes i få eksemplarer fordi de er spesialkjøretøy – og da må bruksdata og motortid veie tungt.
En god modell ser derfor etter kombinasjonen av: lav bruk + lav modellandel + lav driftsrisiko, før den foreslår avvikling.
Regneeksempel
Eksempel: En kommune har 270 biler og 51 ulike modeller. Anta at modellvariasjon medfører 0,5 time per modell per uke i koordinering/oppfølging på tvers av organisasjonen, med internkost 800 kr/time:
→ 51 × 0,5 × 800 × 46 arbeidsuker ≈ 938 400 kr/år.
Dette er et illustrativt eksempel for å vise mekanismen. Reell merkost varierer med organisering og prosesser.