Drift uten friksjon – standardisering og riktig bil til faktisk bruk

I Helse og velferd er bilene et arbeidsverktøy. Men kostnaden handler sjelden bare om bilene. En gjennomgang i en stor norsk kommune viser at mye av belastningen ligger i alt rundt: planlegging av service, dekkskift, vask/renhold, skader og administrasjon – ofte utført av ansatte som egentlig skal levere tjenester.


Helse og velferd kjøper ikke bil. De kjøper en drift som fungerer – uten friksjon.

Friksjon vokser når bilparken er ustandardisert

Når bilparken består av mange ulike biltyper og lokal praksis varierer, øker friksjonen:

  • flere avtaler og leverandørflater
  • mer kompleks dekk- og servicehåndtering
  • mer opplæringsbehov og større risiko for feilbruk
  • mer tid på koordinering og “småting”

Standardisering er derfor ikke bare innkjøp – det er et driftstiltak.

Riktig bil til faktisk bruk gir større gevinst enn “best mulig bil”

Gjennomgangen peker på at mange biler har relativt lavt daglig kjørebehov (ofte 30–50 km/dag) og at standardisering mot mindre biltype gir stor økonomisk effekt.

Det illustrerer en vanlig feil: man anskaffer bil for maksbehovet, og ender med overdimensjonering og høyere total kost enn nødvendig.

Hva bør sektoren sikre i praksis?

Sektorer som lykkes, kombinerer bilpark og drift i ett forbedringsløp:

  • standardiserte rutiner for skade/avvik og kontroller
  • enklere logistikk for service/dekk/vask
  • tydelig ansvar og oppfølging
  • nøkkeltall som faktisk brukes til forbedring

Oppsummert Når bilparken standardiseres og driften forenkles, får Helse og velferd to gevinster samtidig: lavere kost og en enklere hverdag for ansatte. Det frigjør tid og penger – uten å redusere tjenesten.

Få full kontroll på kjøretøyene

Effektiviser ruter, spar tid og reduser kostnader.