Når hjemmetjeneste, helse og omsorg i snitt kjører rundt 12 000 km per bil per år, er det lett å havne i “bil-budsjett”-tenkning. Men for ledere i helse, eiendom og drift er det produksjonen som betyr noe: antall besøk, ruter, tid brukt, avvik og kvalitet.
Budskapet i denne artikkelen er derfor et annet enn “spar litt drivstoff”:
Kommunen bør styre flåten som en del av tjenesteproduksjonen – ikke som en bilpark.
Slik måles flåtekostnader per km og per time i praksis
Kommuner som måler godt, gjør to ting:
- Samler alle kostnader i ett bilde (Total Cost of Ownership – TCO)
- Fordeler kostnadene på faktisk bruk (km, timer, oppdrag, avdeling, rute)
1) Hva inngår i «kostnad per km»?
En robust kostnad per km inkluderer typisk:
- Finans: leasing/avdrag + renter
- Verdifall (hvis eid): avskrivning og restverdi
- Energi: drivstoff/strøm
- Service og vedlikehold: planlagt og uplanlagt
- Vask
- Dekk
- Forsikring
- Bompenger
- Skader: egenandel, nedetid, administrasjon
- Avgifter (der relevant)
- Administrasjon: biladministrasjon, nøkkel-/ladehåndtering, intern tid
Formel (enkelt):
Kostnad per km = (sum kostnader i perioden) / (kjørte km i perioden)
2) Hva er «kostnad per time», og hvorfor er den ofte viktigere i kommunen?
Kostnad per time gir mening når:
- mye kjøring skjer i lav hastighet (by, kø, mange stopp)
- bilen står på tomgang/venting
- det er mye last, døråpninger, korte etapper, og slitasjen kommer av bruksmønster, ikke bare km
Formel (enkelt):
Kostnad per time = (sum kostnader i perioden) / (driftstimer i perioden)
I helse og hjemmetjeneste er det ofte tiden som spiser opp kapasitet og budsjett, ikke kilometerne alene.
Hvilken innsikt gir det – og hva får du kontroll på?
Når kommunen faktisk har kost per km og kost per time, kan man styre på tre nivåer:
A) Budsjett og styring: Fra synsing til fakta
- Hvilke avdelinger har høyest kostnad per km/time – og hvorfor?
- Er kostnadsøkningen drevet av skader, vedlikehold, feil biltype, eller kjøremønster?
- Hva er reell kostnad av “én ekstra bil” vs. bedre planlegging/rutestøtte?
B) Kapasitet og tjenesteleveranse: Kost per oppdrag/besøk
I hjemmetjenesten kan ett kjøretøy være “billig per km”, men likevel dårlig fordi det:
- gir mer tidsbruk per rute (lading/rekkevidde, dårlig vinteregenskap, ergonomi)
- har høy nedetid
- gir dårlig sjåføropplevelse → mer skader og avvik
Når dere knytter kjøretøydata til drift, kan dere begynne å måle:
- kost per besøk
- tid per besøk (transportandel vs. pasienttid)
- besøk per bil per dag
- km per besøk og “tomkjøring”
Det er her de store gevinstene ofte ligger.
C) Innkjøp og standardisering: Hva fungerer best – der det faktisk brukes?
Med tall per km/time/besøk kan kommunen:
- definere standardbiler per tjenesteområde
- sette objektive krav til nye anskaffelser
- fase ut modeller som “ser billige ut”, men er dyre i drift
Hvorfor kostnaden varierer mellom merker og modeller (og hva som faktisk betyr noe)
Forskjeller i kost per km/time kommer sjelden av innkjøpspris alene. Det handler typisk om:
- Restverdi / verditap (ofte største posten)
- Serviceintervall og verkstedkost (inkl. tilgjengelighet lokalt)
- Skadefrekvens (små biler i tett by vs. SUV/kompakt)
- Dekk- og bremseforbruk (mange stopp = høy slitasje)
- Energiforbruk i reelt bruk (vinter, kø, korte turer)
- Ergonomi og praktisk drift (dører, last, sikt, varme, ising)
- Nedetid (én bil ute av drift kan gi vikar-/taxikost eller tapt kapasitet)
Poenget: Kommunen bør sammenligne modeller på TCO i faktisk bruk, ikke brosjyretall.
Når hjemmetjenesten har “tusenvis av besøk” – hva må det stille krav til kjøretøy?
I en stor kommune kan volumet være svært høyt (det finnes eksempler på flere tusen besøk per dag). Det betyr at flåten blir en kritisk produksjonslinje.
Da bør kravene til bilene handle om drift, ikke prestisje:
Krav som ofte gir mest effekt i helse/hjemmetjeneste
- Høy oppetid: serviceopplegg, reservebilstrategi, rask skadehåndtering
- Lav “operasjonell friksjon”: enkel nøkkel-/tilgangsstyring, enkel lading, lite administrasjon
- Ergonomi: inn/ut, sittestilling, døråpning, oversikt – dette påvirker både HMS og skader
- Vinteregenskaper og rekkevidde i kulde (hvis elektrisk)
- Standardisering: færre modeller gir enklere opplæring, mindre feil, enklere drift
- Riktig bil til riktig rute: by-ruter, distriktsruter, natt, langtransport, kombi med hjelpemidler
Den mest undervurderte kostnaden er ofte tapt kapasitet når bilen ikke er tilgjengelig eller ikke passer til oppdraget.
Hvilken finansieringsmodell bør kommunen velge?
Det finnes ikke én modell som alltid er best, men kommunen bør velge ut fra styringsbehov og risiko, ikke tradisjon.
1) Leasing (operasjonell/finansiell)
Passer når kommunen vil:
- ha forutsigbarhet i budsjett
- redusere risiko for restverdi
- standardisere utskiftning og få jevn flåtealder
Fallgruver:
- feil kjørelengde i avtalen (over-/underkm)
- utydelig ansvar for skader og tilbakelevering
- lite fleksibilitet hvis behov endrer seg
Best praksis: Bruk faktisk km/time-data til å velge riktig avtale og tilpasse biltyper per avdeling.
2) Eie (kjøp)
Passer når kommunen vil:
- ha maksimal fleksibilitet og lengre brukstid
- utnytte intern kapasitet på vedlikehold/forvaltning
- ta restverdirisiko selv (og mener den kan håndteres)
Fallgruver:
- “usynlig” kost (kapitalbinding, administrasjon, ujevn utskiftning)
- gamle biler i kritisk tjeneste → mer nedetid og skader
Best praksis: Tving frem samme TCO-disciplin som ved leasing: avskrivning, restverdi, internkost.
3) Tjenestemodell / flåte som tjeneste (kombinasjon)
Dette er ofte en praktisk hybrid: finansiering + driftstjenester + styringsdata.
Passer når kommunen vil:
- fokusere på tjenesteproduksjon og redusere intern administrasjon
- sikre standard prosess for skade, vedlikehold, utskiftning
- knytte kostnader direkte til avdeling/bruk (internfakturering)
Slik bør kommunen komme i gang: En enkel “styringspakke” på 60–90 dager
- Etabler felles kostmodell (hva inngår i TCO, og hvordan fordeles det)
- Få datagrunnlaget riktig: km, kjøremønster, avdeling, biltype, kostnadsposter
- Rapporter tre nøkkeltall per avdeling:
- kost per km
- kost per time
- kost per besøk/oppdrag (der det er relevant)
- Identifiser topp 10 avvik (de dyreste bilene/rutene/modellene) og finn årsak
- Sett standardkrav per tjeneste (ikke én kravliste for hele kommunen)
Hvor Linx passer inn
Linx er laget for å gi kommunen oversikt og styring på tvers av avdelinger – og gjøre flåten til en målbar del av tjenesteproduksjonen. Med riktig oppsett kan dere følge opp bruk, kost og avvik per enhet, og få grunnlag for bedre standardisering, innkjøp og finansiering.