Drivstoff for fremtidens lastebiler

Alternative drivstoff og drivlinjer

Hvilke alternativ man har til fossilt drivstoff vil variere fra flåte til flåte. Ingen har helt like driftsforhold. Faktorer som kjøretøyets alder og tilstand, gjennomsnittlig rekkevidde, klima, topografier og driftsregioner vil påvirke hvilke alternative energikilder som passer best for hver enkelt transportørs flåte.

Alternative drivkilder vil redusere forbruk av petroleumsprodukter og tilhørende utslipp. Alternative drivverk som gass, batterielektriske og hydrogen brenselcelle-elektriske kjøretøy, blir stadig mer attraktive løsninger. Hvilke fordeler og ulemper har egentlig de viktigste diesel-alternativene? Og hva kan være best egnet til dine driftskrav?

1. Biodieselblandinger

Biodiesel er vanligvis produsert av vegetabilske oljer, animalsk fett eller resirkulert restaurantfett og har fysiske egenskaper som ligner på konvensjonell diesel. Biodiesel er tilgjengelig i sin rene form (B100), samt blandet med petroleumsbasert diesel, fra 2 prosent- (B2) til 30 prosent -forhold (B30).

Fordeler med biodiesel

Det er ikke nødvendig med motormodifikasjoner for å gå over til en biodiesel-blanding. De fleste motorprodusenter støtter bruk av biodieselblandinger opp til B20, og noen få nye motorer kan støtte opptil B30.

Bruk av biodiesel reduserer et kjøretøys livssyklus-klimagassutslipp fordi CO₂ som frigjøres fra forbrenning av biodiesel utlignes med råvarene som brukes til å produsere drivstoffet.

Biodiesel forbedrer motorytelsen ettersom det forbedrer drivstoffets smøreevne og øker cetantallet i drivstoffet. Cetantall er et mål på hvor lett dieselen antennes. Jo høyere cetantall, jo lettere antennes dieselen. I sin rene form er biodiesel tryggere enn diesel når det kommer til håndtering, lagring og transport, samt at det kan produseres nasjonalt og bidra til å sikre nasjonal energisikkerhet

Ulemper med biodiesel

Ulempene med biodiesel er at det vanligvis koster mer på pumpen enn diesel. Høyere blandinger av biodiesel kan dessuten «gelere» i kaldt vær, men dette kan motvirkes ved å blande med «vinterisert» diesel i de kaldeste månedene.

En annen ulempe er at biodiesel av lav kvalitet kan tette filtre og skade enkelte motorer over tid. Utfordringer med distribusjon og at det ikke finnes like mange fyllestasjoner som for tradisjonell diesel, gjør biodiesel mindre egnet for flåter som kjører lengre avstander.

2. Flytende og komprimert naturgass

Komprimert naturgass (CNG), flytende naturgass (LNG) og fornybar naturgass (RNG) som vanligvis er avledet fra biogass eller produsert fra nedbrytende organisk avfall fra deponier, landbruksavfall og avløpsvann, er alle ansett som gode miljøvennlige alternative drivstoff.

Kjøretøy som byrenovasjons-biler og lokale varebiler, er spesielt egnet for gass siden disse flåtene har en tendens til å operere i nærmere nærhet til en tankstasjon. De fleste produsenter har nå tilgjengelig kjøretøy som benytter gass.

Fordeler med flytende og komprimert naturgass

En av fordelene med flytende og komprimert naturgass er at det er større prisstabilitet sammenlignet med konvensjonell diesel. Både hestekrefter, akselerasjon og cruisehastighet er sammenlignbart med tilsvarende kjøretøyer med konvensjonelt drivstoff.

Norge har store reserver av naturgass, noe som resulterer i mindre avhengighet på drivstoff. Utslippene er dessuten primært lavere sammenlignet med dieselbiler, men dette avhenger selvfølgelig av kilden til naturgassen. Dersom kilden er fra fornybar naturgass, er utslippet betraktelig lavere, på et generelt nivå sies det 15 prosent mindre klimagassutslipp enn diesel og 95 prosent mindre NOᵪ.

Dette er gasser som kan være skadelig for menneskers helse og miljø, og som i tillegg er en av de primære bidragsytere til dannelsen av bakkenivå-ozon. Naturgass har praktisk talt ingen partikler, som er en svært skadelig mikroskopisk komponent i luftforurensning, som trenger dypt inn i lungene.

Ulemper med flytende og komprimert naturgass

En av de største ulempene med naturgass, er at det er begrenset drivstoffinfrastruktur sammenlignet med konvensjonell diesel, noe som gjør drivstoffylling til en utfordring for flåter med uregelmessige, langdistanseruter.

Vedlikeholdskostnadene er dessuten litt høyere enn for diesel, men dette er generelt balansert av de lavere kostnadene ved innkjøp av drivstoffet. Forhåndskostnadene for lastebilene er for tiden større sammenlignet med dieselmotparter. Fremtidig kostnadsbesparelser på drivstoffet, kan oppveie den høyere kjøpesummen. Naturgass er fortsatt fossilt drivstoff og ikke en fornybar energikilde. Når det gjelder tilgjengelig RNG er dette begrenset, siden det er et biprodukt av endelige avfallsstrømmer.

3. Elektrifisering

Selv om markedet for elektriske lastebiler fortsatt er i sin barndom, har verdens største produsenter gjort det klart at de ser på elektrifisering som en stadig viktigere del av transportnæringen. De fleste av de store OEM-ene og flere oppstartsbedrifter har lansert – eller forbereder lansering – av nye modeller. Hvilke fordeler og ulemper finnes med forskjellige typer elektrisk kjøretøy?

Fordeler med elektrifisering

Når kjøpskostnadene faller, er det potensiale for en redusert total eierkostnad (TCO) over lastebilens levetid i nær fremtid, på grunn av lavere driftskostnader og drivstoffkostnader. Anslag viser at batterielektriske og brenselcelle-elektriske lastebiler kan være økonomisk konkurransedyktig med konvensjonelle diesellastebiler allerede i 2025.

Færre deler i bevegelse som skal skiftes ut og redusert slitasje, gir redusert vedlikeholdsbehov og kostnader sammenlignet med forbrenningsmotorer.

En annen opplagt fordel er at nullutslipp forbedrer luftkvaliteten i byene og den generelle folkehelsen. Transport står for en stor andel av drivhusgassutslippene, et skifte fra dieseldrivverk til elektrisk, vil resultere i et betraktelig fall i klimagassutslipp. Uten forbrenningsmotorer blir det også redusert støyforurensning, et mer behagelig arbeidsmiljø og roligere veier.

Ulemper med elektrifisering

Forhåndskostnadene for elektriske lastebiler er for tiden mye høyere enn for konvensjonelle lastebiler, men med fremskritt innen batteriteknologi vil prisene falle og ytelsen bli bedre.

Elektriske lastebiler har redusert kjørelengde sammenlignet med dieselmotstykker, men store deler av transporten kjører innenfor en avstand på 300-350 kilometer, noe som vil være innenfor driftsområdet til mange av modellene som kommer på markedet.

Lang ladetid på grunn av den store størrelsen på batteriene som kreves, samt mangelfull ladeinfrastruktur av både hurtigladere og vanlige ladere, gjør investeringen enda dyrere. Mangelen på ladeinfrastruktur gjør elbilene mer egnet for depotbaserte operasjoner med lav kjørelengde.

Elektriske lastebiler har også redusert lastekapasitet på grunn av vekten på batteriene, dette betyr at noen turer vil rammes av maksimale vektbegrensninger og dermed kan det oppstå behov for flere elbiler for å gjøre det samme arbeidet som konvensjonelle alternativer.

4. Elbiler med brenselceller

Elbiler med brenselceller fungerer på samme måte som vanlige elbiler ved at de bruker en elektrisk motor i motsetning til en forbrenningsmotor. Imidlertid genereres energien ombord i kjøretøyet via elektrisitet produsert av en hydrogen brenselcelle, og kan sånn sett ikke lades via det elektriske nettet. Elektrisiteten genereres ved at brenselcellen lader et lite lagringsbatteri, som driver en eller flere elektriske motorer.

Fordeler med elbiler med brenselceller

Sammenlignet med rene elbiler, tilbyr hydrogenbiler lenger kjørelengde og redusert tid for påfylling, noe som gjør dem mer egnet for langtransport. Brenselceller har ingen drivhusgassutslipp og produserer kun vanndamp og varme. Det er dessuten mindre bæreevnetap sammenlignet med elbiler, på grunn av mindre batteri brukt i hydrogenbrenselcelle-konfigurasjonen.

Hydrogen kan ha svært lavt til nullutslipp av karbon, hvis avledet fra vann gjennom elektrolyse ved hjelp av fornybar elektrisitet (grønt hydrogen).

Ulemper med elbiler med brenselceller

En av ulempene med elbiler med brenselceller er nåværende mangel på infrastruktur for å lage hydrogen som kan gi full adopsjon. For øyeblikket er det en høyere kjøpskostnad sammenlignet med dieselmotparter, men prisene faller raskt i takt med at teknologien går framover.

Lastebiler frakter i dag hydrogengass, som er voluminøs og reduserer kjøretøyets potensielle kjørelengde. Livssyklusutslippene ved bruk av hydrogen kommer an på hvordan det er produsert, og kan gi liten eller ingen klimagevinst, som med grå hydrogen utvunnet fra naturgass gjennom dampreformering.

Linx som verktøy for å ta drivkilde-beslutninger

Med abonnement på Linx vil du få muligheten til å samle data om driften, som gir deg relevant og verdifull innsikt når nye avgjørelser skal tas. Du vil også kunne benytte deg av vår drivlinje-kalkulator som viser deg kilometerproduksjon som må oppnås for lønnsomhet med de ulike drivkilder.

Cognia Technology og Linx – bidrar til at du når dine mål!

Cognia Technology med Linx og rådgivere, hjelper flåteeiere å møte bærekraftsmålene. Vår løsning gjør det mulig for virksomheter å minimere miljøfotavtrykket gjennom redusert drivstofforbruk, lavere CO₂-utslipp, optimalisert ruting, mer økonomisk kjøring og reduksjon av tomgangskjøring, i tillegg til opprettholdelse av optimal kjøretøyytelse.

Linx gjør det enkelt å se reelle kostnadsbesparelser og utslippsreduksjons-trender. Dette på grunn av forhåndsbygde dashboard som gjør det mulig å spore og rapportere flåtens forbedringer.

Vi har ekspertise innen moderne flåteløsninger og kunnskap om nye drivlinjer, teknologi og lovgivning. Vi støtter deg i din bærekraftsreise!

---

Dette er fjerde del av artikkelserien «Mer bærekraftig flåtedrift», les de andre artiklene her:

Del 1 – Å bli grønn er lettere enn du tror

Del 2 –  Kortsiktige grønne flåtestrategier og Linx

Del 3 – Viktigheten av sjåføradferd

Del 4 –  Langsiktige grønne flåtestrategier og Linx